Multitasking på høyt nivå

Multitasking er en stor del av hverdagen for dagens journalister. De fleste skrivende journalister er iløpet av sin karriere nødt til å knipse noen bilder selv. Og selv om det gjør at man har en litt mer hektisk arbeidsdag, så er det slik hverdagen har blitt.

Det er nedskjæringene i mediebransjen som gjør at multitaskingen har blitt mer vanlig. Men jeg synes egentlig det er ganske ålreit. Ikke nedskjæringene altså, men multitasking. For så lenge man har god tid til deadline, noe man svært sjeldent har, så er det like greit å ta bildene selv. Da vet man jo akkurat hva slags motiver man har, og da er det enklere å gjøre intervjuer som passer til bildene. Men det forutsetter jo at man har en god bakrunnskunnskap på foto, og føler seg trygg på området.

Hvis man har med en fotograf på jobb er det en ting som gjelder: KOMMUNIKASJON. Med en god dialog med fotografen under hele arbeidsøkten, så blir resultatet som oftest meget bra.

Men nå er det ikke bare multitasking med foto og skrivende journalistikk som er aktuelt. I nettmediene blir det mer og mer vanlig med videoreportasjer. Og da må man kanskje både filme og stille spørsmålene selv.

Men hva gjør det med oss journalister? Det gjør jo at vi er tryggere på flere områder, at vi kan steppe inn som både fotografer, videojournalister og reportere. Vi blir flermediale og vi blir kanskje litt mer oppmerksomme på hva som kreves for at en reportasje skal bli god. For på nett holder det ikke bare med en grå og kjedelig tekst. Det kreves bilder, og gjerne levende bilder også.

Og å være god på multitasking kommer ikke bare godt med på jobb som journalist, det er en ganske god egenskap i livet ellers også! :-)

Her er videointervjuet med Robin Olsen Syversen på F-B.no.
Her et et videointervju jeg gjorde i Trondheim med Magnus Sundquist.
Her er et videointervju en kollega av meg gjorde i Sverige med FFK-spiller Rozhat Shaswari.

Trondheimstur

Helgen ble tilbragt i Trondheim, én dag å lade batteriene på og én dag med jobb. En bra helg med andre ord.

Jeg elsker jobben min, rett og slett. Denne helgen jobbet jeg for lokalavisen i Fredrikstad, Fredriksstad Blad. Der jobber jeg i gjennomsnitt to-tre dager i uken, hovedsakelig med ishockey nå på vinteren. Jeg følger Fredrikstads ishockeylag, Stjernen, tett, og av 45 kamper denne sesongen, har jeg jobbet på 42 av dem. Det blir mye ishockey i hverdagen, med andre ord.

Lørdagen i Trondheim ble brukt på shopping, kafébesøk med ei venninne og å slappe av. Søndagen startet med en treningsøkt før første artikkel ble levert fra hotellrommet. Det var en forhåndssak på kampen, der jeg intervjuet treneren på telefon. Spillerne og treneren kjørte buss fra Fredrikstad søndag morgen, og var fremme i Trondheim to timer før kampstart.

Kampen i Leangen Ishall ble en thriller uten like. Stjernen trengte kun ett poeng for å være klare for sluttspill på bekostning av Rosenborg. Rosenborg trengte tre poeng for fortsatt å være med i kampen. Det endte med 4-3-seier til Stjernen.






Her er de to av sakene jeg skrev etter kampen, og to videointervjuer jeg gjorde:

Stjernen er endelig klare for sluttspill
– Deilig at vi klarte det på egenhånd
Videointervju med Robin Olsen Syversen
Videointervju med Magnus Sundquist

Etter kampen dro jeg tilbake til Oslo med fly fra Værnes. Litt dårlig tid etter kampen gjorde at artikkelen til papiravisa og bildene ble sendt fra ishallen før jeg dro, sakene til nett ble skrevet i taxien på vei til flyplassen. Og videointervjuene ble redigert på flyplassen og flyet. Deadline er en viktig del av jobben, og litt høy temperatur skal det være.

Trives du i jobben din?

PS: Begge bildene har jeg tatt selv, og er beskyttet av opphavsrett. Spør om lov før du eventuelt bruker bildene.

Idrett og samfunn

Hva driver vi egentlig med på Idrett og samfunn, eller IS som vi kaller det? I løpet av året så har vi seks fag/emner, tre på høsten og tre på våren. De tre på høsten var Media & sportsjournalistikk, historiske perspektiver på idrett og helse, kultur & samfunn. Tre meget ålreite fag.

For meg som er utdannet journalist fra før, og som brenner for idrett, var helt klart Media & sportsjournalistikk faget som traff meg midt i hjertet. Faget var en blanding av analyser av mediebildet, artikkelskriving og spennende diskusjoner om sportsjournalistikken.

Vi hadde blant annet et gruppeoppgave der vi skulle lage en dobbeltside i et magasin/avis, samt forside til magasinet/avisen. Temaet skulle være sport/idrett/helse-orientert. Og min gruppe valgte å skrive om «mamma-yoga».

Dette er forsiden på oppgaven vi leverte, vi kalte magasinet vårt for Strong mama. Under ser dere dobbeltsiden med artikkel, kommentar og bilder.

Synes du dette faget virker spennende? Det er valgfag på blant annet Sport Management også. 

Armbånd som gir meg motivasjon

De fleste som går på NIH er glade i å trene. Flere driver med idrett på høyt nivå, og de aller fleste trener regelmessig. Treningsrommet på skolen er alltid fylt av treningsglade studenter og forelesere, og miljøet rundt skolen er fantastisk til å trene i.

Men ikke alle har motivasjon til å trene til en hver tid. Jeg elsker å trene, men det er ikke alltid motivasjonen er der. Noen ganger er det rett og slett ganske tøft å finne drivkraften til å dra på trening, og dørstokkmila er veldig lang. Kanskje ekstra i eksamensperioden, da hodet er et helt annet sted, er det vanskelig å komme seg på trening. Selv om vi alle vet hvor utrolig deilig det er når man først kommer seg ut i naturen eller inn på treningssenteret.

I julen bestilte jeg meg et Nike fuel-band på Ebay. I god tro om at dette båndet kanskje kunne gi meg litt ekstra motivasjon i hverdagen. Ikke bare til å dra på trening, men generelt å være i bevegelse så mye som mulig i hverdagen. Det høres kanskje rart ut, men det funker faktisk!

Nike Fuelband er et armbånd som du kan se klokken på, som teller kaloriene dine iløpet av dagen (man taster inn vekt og høyde, og den måler ca kaloriforbruk iløpet av dagen ut i fra hvor mange skritt du går. Den er ikke like presis som pulsklokker), hvor mange skritt du går iløpet av dagen og hvor mange «Nike fuel-poeng» du samler hver dag.

Man setter seg et mål om hvor mange Nike-poeng man vil samle iløpet av en dag og får gratulasjoner når man når målet. Jeg har satt mitt mål på 4000 Nike-poeng, noe som utgjør omtrent 10 000 skritt. Det er det som er anbefalt som daglig gange.

Jeg synes dette båndet er en fin måte å ha fokus på å være nok i bevegelse hele dagen, ved siden av treningsøktene. Man kan også konkurrere mot venner og oppnå forskjellige mål, alt synkroniseres med telefon og/eller PCen. Jeg har ikke testet ut alle funksjonene enda, men en fiffig liten treningssak er det jo.

Les mer om båndet her: http://www.nike.com/us/en_us/lp/nikeplus-fuelband

Hvordan finner du din motivasjon?

Eksamenstips (for oss som liker skippertak)

For de aller fleste er fortsatt eksamen langt unna, men for noen av oss er eksamen 17 timer unna. 17 timer går ganske så fort, skal jeg si deg. Så om mine klassevenner fortsatt ikke har startet på skippertaket, så er det på høy tid nå!

Her kommer noen tips som fungerer for meg i alle fall:

 Pakk sammen bøker, notatark, macen/pcen, powerpointer og alt annet rot fra forelesninger og dra på lesesalen. Sjansen for at du blir forstyrret på lesesalen er høyst sannsynlig, men det er også lettere å jobbe konsentrert der enn hjemme i sofaen.

 De fleste forelesere legger ut powerpointene på Fronter, hvis du starter lesingen i siste liten er det lettere å få en oversikt over stoffet hvis man leser på powerpointene. Du rekker mest sannsynlig ikke å lese alt pensum den siste dagen før eksamen, uansett.

 Hvis du har tatt notater i timen, er jo det et flott utgangspunkt. Gamle eksamensoppgaver ligger på www.nih.no, og de kan gi deg en viss pekepinn på hva du kan av stoffet. Selvfølgelig er ikke eksamen identisk, men noe av det samme stoffet dukker sikkert opp.

 Pensum er jo en fordel å ha lest, men hvis du ikke har gjort det underveis, kan det allikevel være lurt å titte igjennom for å få en grei oversikt. Kanskje er det noen artikler eller sider som oppsummerer stoffet?

Jeg er avhengig av å skrive lister med ting jeg skal ha gjort. Da får jeg en viss oversikt over hva jeg må rekke, og jeg kan også stryke ut ting når jeg har gjort dem. Og det er jo en ganske ålreit følelse når «to do»-listen er helt strøket ut.

Og sist, men ikke minst: KAFFE! Skal du overleve en hel dag på lesesalen, ja da må du ha kaffe. Eller red bull. Eller koffeinpiller. Eller alle tre. Ett eller annet som holder deg gående i alle fall.


Håper disse tipsene er til hjelp. Har du noen andre tips som hjelper deg igjennom eksamensstresset? Jeg har fire eksamener til dette semesteret, og er åpen for haugevis med nye tips! :-)

Ja, jeg er ho irriterende på lesesalen

Som den ålreite studenten jeg er, så synes jeg det er hyggelig å smitte alle på lesesalen med min forkjølelse. Og ikke minst irritere alle sammen med snufsing, hosting og nysing. For alle vet jo hvor hyggelig det er en med som konstant nyser og snufser på den ellers så stille lesesalen.

Jeg har også en lei tendens til å mumle og nynne stille for meg selv når jeg leser og skriver, til alles store frustrasjon. Så hører du mumlig kombinert med nysing på lesesalen, ja, da er det bare meg!




Det er vel ingen hemmelighet at de fleste studenter bruker det såkalte skippertaket. Eksamen kommer alltid litt raskere enn man hadde trodd, og lesingen føltes kanskje ikke så viktig fra første skoledag. På studiet idrett og samfunn har vi den første eksamenen allerede neste uke. Det er en tretimers skoleeksamen i faget filosofiske perspektiver på idrett, og er den første av to eksamener i faget. Det er egentlig veldig deilig at vi har eksamen så tidlig, for når mai kommer og eksamene skal gjennomføres, så er vi allerede ferdig med ett fag.


Men om man synes at eksamenstiden kommer fort i mai, ja, da kan dere jo tenke dere hvor fort den kommer når eksamen er i midten av februar! Med andre ord, så er jeg i gang med skippertakperioden min.

Så nå har jeg flyttet inn på lesesalen for en ukes tid. Og med en lesesal med store vinduer så går det sakte med lesingen, det er nemlig ålreit å se på snøen som daler ned på utsiden. 

Og ja, når man bor på lesesalen, så blir man litt gal etterhvert. Og avhengig av markeringstusjer.

Me, myself and I

Så hvem er denne Christine som skal skrible ned tanker og erfaringer fra sportens verden, NIH-bobla og Oslo-livet?

Jo, jeg er ei jente på 21 (blir 22) år som er født og oppvokst i Østfolds navle, nemlig Fredrikstad. Jeg flyttet til Oslo i sommer og startet på NIH høsten 2012. Før jeg startet her har jeg tatt journalistikkutdannelsen min ved Norges Kreative Fagskole i Oslo.

Jeg er det mange vil kalle en sportsfreak. En fotballidiot. En hockeydust. Jeg elsker de fleste former for sport, men har et ekstra hjerte for fotball, ishockey og innebandy. Og det meste av vinteridrett, egentlig.

Jeg studerer Idrett og samfunn på NIH, og det kommer til å bli litt skriverier på denne bloggen om nettopp det studiet. Hvilke fag vi har, det fantastiske klassemiljøet, eksamensstresset og alt som hører til.

Mye av tiden min blir også brukt på jobb. Jeg jobber i sportsavdelingen hos Fredriksstad Blad (lokalavisa i Fredrikstad) og i VG Nett-sporten. I lokalavisen dekker jeg ishockey et par dager i uken om vinteren, i tillegg til alle andre idretter. Og mye fotball i sommerhalvåret. I VG Nett-sporten dreier det meste seg om fotball.

Fire kjappe: 

Hva er det beste med NIH? 
– Miljøet. Både treningsmiljøet, klassemiljøet, studiemiljøet og ikke minst miljøet rundt skolen.

Hva bruker du fritiden din på? 
– Jobb, sport og trening.

Hva er din drømmejobb?
– Å få jobbe som sportsjournalist på fulltid.

Ditt beste studietips? 
– Vi er vel alle glad i skippertakmetoden her på NIH. Og da kan jeg love at kaffekoppen blir din bestevenn.