Er vi for dårlige på å gi hverandre skryt?

Jaget etter anerkjennelse og bekreftelser på at det vi gjør er bra, er utrolig stort. Om dette er en gjennomgående trend for alle, eller bare noe vi i «sosiale medier-generasjonen» merker noe til, vet jeg ikke.

Vi legger ut bilder på Instagram for å få «likes», er det fordi vi vil ha en bekreftelse på at det vi gjør er bra? Får vi for lite skryt i hverdagen?

Mange av mine bekjente legger til haugevis med «hashtagger» under bildet sitt på Instagram, utelukkende for å få flere «likes».

Den samme tendensen er det på Facebook, statuser og bilder blir lagt ut i hytt og pine, og man forventer at venner og bekjente skal trykke på den berømte liker-knappen. Eller kanskje legge igjen en kommentar om hvor flinke vi er.

Er dette et resultat av at vi er for dårlige til å gi hverandre skryt i hverdagen? Vi omgås jo mennesker hele dagen, både på jobb, skole, trening, fritidsaktiviteter, på gata og på butikken. Men terskelen for å gi hverandre et kompliment er kanskje for høy?

Er det skummelt å skulle gi hverandre litt anerkjennelse for det vi oppnår? Kanskje har samfunnet blitt slik at det er enklere å bare «slenge ut en liker» her og der, enn faktisk å fortelle en person ansikt til ansikt at vi synes det de har gjort fortjener litt skryt.

Et tradisjonelt klapp på skuldra har nok gått ut på dato, nå er det bare «likes» og kommentarer i sosiale medier som teller.