Hvor går veien videre?

Rett før påske fikk jeg tilbud om et vikariat i Fredriksstad Blad. Og tilbudet var så fristende at jeg ikke klarte å si nei. Så fra uken etter påske og frem til nå har jeg jobbet 100 prosent. Og i tillegg studert på NIH og bestått alle eksamener (med glans). 

Fredriksstad Blad er en avis jeg stortrives i, og jeg følte at det var lurt å hoppe på muligheten til et fast vikariat og 100 prosent jobb. Jeg har ikke angret en eneste dag. Selv om det var noen tøffe måneder der fulltidsjobb skulle kombineres med fulltidsskole. 

Nå i sommer blir det kun jobb, og det føles ganske godt. Men hva med til høsten? Jeg har søkt Sports Management på NIH, et studie jeg har veldig lyst til å gå. Men hva med jobben? Jeg vet jaggu ikke. Egentlig så har jeg lyst til å gjøre begge deler. For studie virker så spennende, og jeg stortrives i jobben. 

Sommeren blir min tenkepause. Hva skal du bruke sommeren til?

Det skjer ikke meg

Jeg hører mye på radio når jeg kjører bil. Og en av de reklamene som går ofte på radio er Statens vegvesen sin reklame om høy fart i trafikken. Den stiller seg spørsmålet om hvorfor man alltid tenker at «det skjer ikke meg» når det kommer til ulykker i trafikken. Mens når vi spiller lotto eller tipper, så tenker vi «det kan skje meg».

Nettopp dette tenker jeg ofte på når jeg kjører bil. For jeg er akkurat som alle andre, jeg tenker «en ulykke kommer aldri til å ramme meg». Men hvorfor skal jeg utfordre skjebnen og ligge noen få kilometer over fartsgrensen? Det kan være utslagsgivende ved en ulykke.

Og jeg tenker akkurat som alle andre når det gjelder tipping, jeg tipper fordi jeg oppriktig tror at jeg kan vinne. Hvis jeg ikke hadde trodd at jeg var en av de som kunne vinne, av de mange tusener som tipper, så hadde jeg aldri tippet.

Men hvorfor tenker vi sånn? Hvorfor tror vi at det aldri kan skje oss når det gjelder en ting, mens vi tror at det kan skje oss når det kommer til noe annet?

Vi mennesker er rare skapninger. Vi tror at det som er positivt det kan skje oss. Men en ulykke eller no negativt, det kommer aldri til å ramme oss. Jeg tror at hvis man tenker over nettopp dette, så er man kanskje litt mer forsiktig i trafikken. Eller man tenker kanskje over faktumet at en ulykke kan skje, litt oftere enn tidligere. Disse små forskjellene kan gjøre en stor forskjell. Bare tenk over det.

Skoleslutt

Jeg savner allerede Sognsvann. Jeg savner allerede NIH. Og jeg savner allerede idrett og samfunn-klassen. 

Det er nå noen uker siden siste eksamen ble levert. Ja, faktisk er det tre uker siden. Jeg har fått igjen resultatene på alle eksamenene, og er kjempefornøyd med resultatet. Men jeg savner NIH.

Hvert eneste år i eksamensperioden banner og svarter jeg over hvor mye som skal gjøres på lite tid, og hvor mye jeg gleder meg til sommerferie. Men så fort sommerferien er i gang, så savner jeg skolen. Jeg tror det har veldig mye med at jeg trives utrolig godt på skolebenken. Og jeg trives godt i det fellesskapet NIH kan tilby.

Til høsten har jeg søkt Sport Management på NIH, men tiden vil vise om det er det jeg kommer til å gjøre til høsten. Spennende jobbtilbud ligger nemlig også på bordet.

Ferdig for en stund

Siste eksamen er levert. Eller den ble egentlig levert for et par uker siden, men tiden har vært så hektisk siden da. 

Det er rart å tenke på at tiden på NIH er over for denne gang. Hver dag på NIH har vært utrolig bra, og jeg må si at jeg til og med har kost meg i eksamensperiode. Kanskje ikke akkurat kvelden i forveien og de timene i gymsalen da jeg hadde eksamen. Men ellers. Det er ganske hyggelig og sosialt å tilbringe timevis på skolen og på lesesalen.

Men nå er det over for denne gang.

Jeg har søkt Sports Management til høsten, men med en veldig spennende jobb med åpning for mer jobbing, kan det hende at studieplanene blir satt på vent. Tiden får vise, det er godt det kommer en sommerferie der tankene kan klarnes.

Håper eksamensperioden gikk bra for deg også!

Miljøet på IS

I fadderuken er faddergruppene delt opp på tvers av klasser og linjer, det gjør at man blir kjent med flest mulig på skolen. Det gjorde at vi på IS ikke kjente hverandre så godt den første tiden, men etter den første klassefesten har miljøet vært upåklagelig.

IS er et årsstudium, det gjør at de aller fleste tar dette som et mellomår, eller et år for å få flere studiepoeng før videre studier. Det gjør allikevel ikke at miljøet har vært dårligere. I løpet av tiden på IS har jeg fått venner for livet, og man klarer kanskje ikke å holde kontakten med alle. Men mange av disse flotte IS-studentene skal jeg helt klart holde kontakten med.